Hvalsafari med ansiktsmaske og god avstand - fortalt av en guide

Av rene tilfeldigheter skulle vår første hvalsafaritur for denne sesongen skje på fredag den 13. Vi lot oss ikke styre av sjøfolks overtro, og dro tidlig om morgenen i Novembermørket fra Tromsø mot Skjervøy. Vi håpet å møte havets kjemper nok en gang, men denne gangen med ansiktsmasker og ekstra god avstand gjestene i mellom.

2020 har, som vi alle vet, vært et uventet dramatisk år. Koronakrisen har rammet blant annet reiselivsnæringen i Tromsø hardt, og Brim Explorer har vært intet unntak. Derfor følte vi oss spesielt privilegerte som nok en gang kunne seile på bøljan blå.

Langs ferden vår østover, kunne vi nok en gang skue de mektige omgivelsene i Nord-Troms i det bleke morgenlyset. Lyngsalpene som ruver rett fra fjæra til himmels, sjøfuglkolonien Nord-Fugløy som står i profil ut mot Norskehavet, Skjervøy som dukker opp i det fjerne, og skipsleia som har vært vår kystnasjons livslinje i uminnelige tider. Landskapet her er en opplevelse i seg selv.

Etter knølhvalene vinker farvel til oss med halefinnene, begynner det å bli livlig akterut. Lenger inn i Kågsundet får vi øye på en svær flokk med spekkhoggere på jakt! De viser seg å være svært aktive, hvor de svømmer rundt sildestimen i «karusell», og forsyner seg rikelig. Det er en større familie, med en del kalver som gjør lekne og småklønete byks i vannoverflaten. Flere av dem er nysgjerrig og titter opp med hodet (såkalt «spy-hopping»), og vi nyter synet. Det er til og med andre båter som tar steget videre med dykkere i vannet.

Etter hvert måtte vi komme oss hjem. Dagslyset varer kort nå, og hjemreisen er lang. Man blir gjerne fort kald og sulten på hvalsafari, så det var på tide å servere dagens suppe. Imens snakket vi en del om livet, havet og hvalene. Da vi passerte Lyngstuva, dette lokale og værutsatte Bermudatriangelet, med god bør, ble det mørkt og vi stekte opp vafler. Det var jo tross alt fredag.

Sesongens første tur har satt standarden for vinteren 2020/2021. Kristoffer, guide.